Professor Örjan Johansson ved Luleå tekniske universitet har funnet en måte å lure rottenes hjerner på ved hjelp av lyder de selv lager ved fare. Oppdagelsen kan erstatte både gift og feller - og endre hvordan byer beskytter seg mot skadedyr.
Etter hvert som rotteproblemene øker i svenske byer, velger de fleste å bekjempe dem med gift. Ved Luleå tekniske universitet gjorde professor Örjan Johansson det motsatte - han begynte å lytte. Ved å analysere rotters kommunikasjon og egne advarselslyder oppdaget han et lydmønster som nå brukes til å få rottene til å rømme uten å bruke gift.
👉 Les mer om Repello og bestill her
Når rotten knirker med tennene
I sin forskning ved Luleå tekniske universitet har Johansson lenge studert hvordan lyd påvirker mennesker negativt, og de siste årene har hun overført dette til skadedyr. Analyser av rotters og gnageres hørsel og opptak av hvordan rotter kommuniserer, førte til innsikten om at rotter kommuniserer i frekvensområder der hørselen deres er mest følsom, akkurat som mennesker.
En av oppdagelsene var en spesiell lyd som rotter lager når de er redde og vil advare om fare, noe de gjør ved å lage en rask, hard tanngnissing - en lyd som ligner på kritt på en tavle, men mye raskere og i ultralydområdet der rotters hørsel er mest følsom.
Vi har utviklet en måte å simulere akutte trusler gjennom lyd for rotten. Det handler ikke om volum, men om å påvirke underbevisstheten med riktig type signaler slik at rotten flykter, sier Örjan Johansson.
Forskerteamet klarte deretter å gjenskape disse uregelmessige ultralydpulsene og de raske frekvensskiftene som finnes i knirkelyden. Resultatet ble et lydmønster som mennesker ikke kan høre - men som rotter umiddelbart gjenkjenner som dødelig.
Testet i samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet.
For å finne ut om lydmønstrene fungerte utenfor laboratoriet, ble det innledet et samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), og det ble gjennomført feltforsøk i Göteborg, i en boligblokk med dokumenterte problemer med villrotter.
Resultatene var tydelige: De samme mønstrene som fikk rottene til å flykte i laboratoriet, fungerte også i praksis.
"Vi kunne se at dyrene reagerte umiddelbart, og at effekten varte over tid. Det var som om hele området ble oppfattet som farlig", sier Örjan Johansson.
Analyser viser at lyden aktiverer rottenes limbiske system - den delen av hjernen som kontrollerer frykt og overlevelsesatferd - og skaper en sterk og varig fluktrespons selv etter at signalet har opphørt.
En ny vei for fremtidens skadedyrbekjempelse
Forskerne konkluderte med at metoden kan erstatte både rottegift og feller - to tradisjonelle bekjempelsesmetoder som EU nå gradvis faser ut på grunn av deres innvirkning på økosystemer og grunnvann. Når gnagere spiser gift, beiter også fugler, rev og katter på den - noe som har ført til økende nivåer av rodenticider i naturen.
Denne teknologien eliminerer behovet for å spre kjemikalier og drepe dyr. Vi bruker deres eget språk for å holde dem unna. Det er en helt ny måte å tenke på, sier Örjan Johansson.
I tillegg til de åpenbare miljøfordelene betyr metoden også mindre avfall, ingen kadaver å ta hånd om og redusert risiko for sekundær forgiftning. For kommuner og eiendomsbesittere kan det bety en mer bærekraftig og kostnadseffektiv løsning for grunnleggende gnagerbekjempelse i fremtiden.
👉 Prøv det risikofritt i 30 dager
Bioakustikk - når naturens språk blir teknologi
Forskningen er basert på bioakustikk - hvordan dyr kommuniserer, advarer og overlever. Professor Örjan Johansson har brukt mange år på å studere hvordan ulike arter, fra mygg til seler, reagerer på spesifikke lydmønstre.
Målet er å forstå hvordan hjernen tolker akustiske signaler og hvordan visse frekvenser kan utløse reflekser som frykt, flukt eller unnvikelse.
Vi bruker lyd på samme måte som naturen selv gjør. Hos rotter aktiverer visse frekvenser fryktsenteret i hjernen. Hos mygg kan det rette signalet forstyrre orienteringen, og hos seler kan det markere en trussel på avstand. Det handler om å snakke det riktige språket for hver art, sier Örjan Johansson.
Studiene ved Luleå tekniske universitet og Sveriges lantbruksuniversitet viser at disse bioakustiske mønstrene fungerer som et universelt signalsystem i dyreverdenen. Teknologien har vist dokumentert effekt på brunrotte - den eneste rottearten i Sverige - men forskerne ser allerede potensial for anvendelse på andre arter og miljøer.
Repello – forskningen som blev verklighet
Da resultatene fra laboratoriet ble tatt i bruk i praksis, spredte teknologien seg raskt under navnet Repello. Responsen overgikk alle forventninger - over 35 000 skremmere ble solgt i løpet av de første to månedene, og brukerne rapporterte det samme: Rottene forsvant - og kom ikke tilbake.
For mange huseiere og kommuner ble dette et etterlengtet alternativ til gift og feller. Det som en gang startet som et forskningsprosjekt i Luleå, har nå utviklet seg til å bli en praktisk løsning på et voksende samfunnsproblem.
